Jorda, min mor / Nils-Aslak Valkeapää

Beskrivelse

Jorda, min mor / Nils-Aslak Valkeapää

Eanni, eannážan (2001) var den siste boka av Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001) som ble publisert mens han levde. Den er nå gjendiktet til norsk av Harald Gaski, Jorda, min mor.

Beaivi áhčážan (1988) – Solen, min far (1990), Nor­disk Råds litteraturpris 1991, har fått sin make. I Jorda, min mor utvides perspektivet fra det samiske til også å omfatte andre urfolk på jorda. Samene stod i sentrum i Solen, min far, mens i Jorda, min mor drar jeg-personen på besøk til andre urfolk både i jungel og ørken. Hele tiden er det likevel klart at jeg-et er en gjest, han prøver ikke å være som dem, men han registrerer likheter i verdier og levesett.

Boka er bygd opp av dikt, malerier og fotografier i farger og sort-hvitt, som i sum manifesterer Nils-Aslaks særskilte kunstform. I boka kommer naturfolkenes stemme til uttrykk i dikt og bilder. Kontrastene mellom opplysthet og primitivitet i tradisjonell vestlig forståelse blir et budskap om menneskets relasjon til Jorda, som den vi alle er avhengige av. Inn i dette kommer en kosmisk og religiøs dimensjon av naturfolkenes tro og takknemlighet over det vakre og gode i livet.

Bildene er, i tillegg till forfatterens egne fotografier og malerier, samlet fra ulike arkiv og fotografer.

naturen har en egen sjel

den snakker sitt eget språk

jeg hører det

lytter

samtaler med mine brødre mine søstre
med gresset plantene dyrene
steinene

*   *   *
Áillohačča (1943-2001) maŋemus girjji Eanni eannážan (sámegillii 2001) lea Harald Gaski dál jorgalan dárogillii Jorda, min mor.

Beaivi, áhčážan girji (1988) oaččui beallelačča, Eanni, eannážan. Dán girjjis Áillohaš salasta olles máilmmi ja doalvu min maiddái eará guovlluide ja álbmogiid lusa maid «eanan, eanni eannážan, vuohttu, vuhtoda salastis».

Girjjis leat divttat, ivdne- ja čáhppes-vilges govat ja molemat. Visot dát dáidda biddjon oktii duođasta Áillohačča earenoamáš bargovuogi ja addá viidát ollisvuođa. Buot šaddá ollisin. Eatnamat, šattut, eallit, olbmot čudjet oktii.
Áillohačča iežas govaid ja molemiid lassin, son luoikkahii govaid vuorkkáin ja eará govvejeddjiin.