så den fremmede ikke blir mer fremmed / Niillas Holmberg

Beskrivelse

så den fremmede ikke blir mer fremmed / Niillas Holmberg

Denne bok, som ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2015, er en oversettelse til norsk av Niillas Holmberg (f. 1990) sin andre diktbok, Amas amas amasmuvvat. Diktsamlinga ble tildelt Samerådets litteraturpris i 2014. Niillas er fra Ohcejohka / Utsjoki i Finland.

Niillas leker med språket og språkbildene, og diktene spenner fra det episke-lyriske til det knappe og konsise. På sin særegne måte bygger han bilder med ord og merker stiene som leder leseren til diktenes verden. En konkret språkbruk gjør det lettere å følge hans tankeverden.

Naturen er alltid en del av hans dikt, direkte eller via omveier. Hans humoristiske måte å påpeke saker, blandet med litt selvironi, overrasker leserne som vil nikke gjenkjennende. Fram trer en samisk kunstner som har vokst opp i, og kjenner, det tradisjonelle livet og som lever i det superglobale informasjonssamfunnet.

Niillas er en mangesidig kunstner. Han skriver dikt og sanger, tonesetter, spiller og synger. I tillegg er han også skuespiller. Han lever i tiden, men ikke uten røtter. I hans diktning ser man hvordan han verdsetter sine røtter samtidig som han evner å se fremover. I 2009 debuterte han med diktsamlinga Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg hadde sett meg selv), der han fanget både unges og voksnes interesse.

Også i utlandet har man kunnet glede seg over hans dikting. Han har ført samisk poesi til poesifestivaler i et titals land i Europa, Sør-Amerika og Asia, der han har lest sine dikt som ble tolket til de lokale språkene.

Boken er gjendiktet til norsk av Rawdna Carita Eira.

nå har jeg vendt tilbake til bildet vårt
blitt litt eldre, lært
og her ser du meg
som linerlens stjert vippende til deg

våkn opp, det er på tide å våkne, våkn opp!!
—–

Helsinkis store sønn er i nød
så mange trær
krokete som giktbrudne rygger

hvem gidder vel å omfavne dem
—–

om sommeren er det mygg
om vinteren hjertesorg

alltid har vi noe som
ser ut til å bli igjen
som suger det gamle blode
—–

la oljen ta slutt
la bankene velte
la tusenvis av uvesentligheter dø

hvis bare
—–

venter på deg:

redets enebarn ventende
på at mor skal gi lov til
å slippe taket i reirkanten
og fly

imens eter jeg mark
betrakter verden
der alt ser ut til å hende
unntatt meg
—–

kan vi ikke joike gamle joiker
slik at vi husker våre forfedre
og selv gi nye joiker
så vi en dag kan bli de forfedrene
så våre etterkommere husker
at også de er født
som solsønnens barn

*   *   *

Dát girji mii lei evttohuvvon Davviriikkaid Ráđi Girjjálašvuođa Bálkkašupmái 2015 lea dárogiel jorgalus Niillas Holmberga (r. 1990) nubbi diktačoakkálmasas Amas amas amasmuvvat. Girjjis son oaččui Sámiráđi Girjjálašvuođa bálkkašumi 2014. Niillas lea eret Ohcejogas.

Niillas stoahká sániiguin ja giellagovaiguin. Sus lea čielgasit iežas vuohki hukset sániiguin govaid ja dihkkádit bálgáid, mat dolvot lohkki divtta máilbmái. Konkrehtalaš giella addá buori coavcci čuovvolit su jurdagiid.

Luondu lea oppa áigge fárus su divttain. Njuolga dahje mohki bokte. Su humoristtalaš vuohki cuigestallat ja seammás veaháš iežasge bilkidit bidjá lohkki himáhallat ja nivkkuhit, ahte aiddo fal nie. Girjjis ihtá dáiddár gii lea bajásšaddan, ja dovdá, sámi árbevirolaš eallima ja gii ieš orro dálá superglobála informašuvdna servodagas.

Niillas lea máŋggabealat dáiddár. Son čállá divttaid ja lávlagiid, bidjá šuoŋaid, lávlu ja čuojaha. Dasa lassin son lea neavttár. Son eallá dálá ođđa áiggis, muhto ii fal ruohttasiid haga. Su divttain vuhtto maid man čiekŋalit son gudnejahttá máttuideamet, muhto gal son máhttá jurddašit ovddosguvluige.

Niillas bovttii juo vuosttas girjjiinis, Dego livččen oaidnán iežan, 2009, nuoraid ja ollesolbmuid beroštumi ja dát nubbi girji lea dakkár, mii duođas rohtte olbmo fárrui ja lokte divttain návddašeami áibbas ođđa dássái.

Niillasa divttain leat juo beassan illudit maiddái diktafestiválain nuppelot riikkas Eurohpás, Mátta-Amerihkás ja Asias, gos son lea lohkan divttaidis sámegillii ja báikkálaš čeahpit fas guovllu gillii.

Rawdna Carita Eira lea jorgalan su divttaid dárogillii.