Voices from Sápmi / Vuokko Hirvonen

Beskrivelse

In Voices from Sápmi, the first doctoral thesis ever published in the Sámi language,
Vuokko Hirvonen studies Sámi women’s literature and how Sámi women became authors.

Some of the women had to witness their mother give birth while they were tied to one of the poles holding up the tent. Some of them had to quit school because their father wanted them to ”be of use” for the household, or because the teacher thought they had learned enough – for a Sámi. Some of them had to give up their mother tongue when they started school.

The book helps us understand individual women’s lives and their views of society and gender ­relations, as well as the history of the Sámi Movement. In terms of theory, Voices from Sápmi is based on both post-colonial literary criticism and feminist criticism. Thus, it draws upon the academic ­principle that considers neither the Western way of thinking nor the Western discourse, presumptions and ­conventions as objective matters of fact.

______________________________

Girjji Sámeeatnama jienat (1999) lea dál Kaija Anttonen jorgalan sámegielas engelasgillii Voices from Sápmi.

Sápmelaš nissoniid girjjálašvuođa historjá lea vádjit čuohti jagi guhk­kosaš, dasgo vuosttaš nissona čállin duodji, Elsa Laula pamfleahtta Inför lif eller död, almmustuvai jagi 1904. Čáppa­girjjálaš­vuohta beasai dattege almmolaččat oidnosii easka 1970-logu álgogeahčen.
Vuokko Hirvonen Sámeeatnama jienat lea vuosttaš dutkamus, mii čielggada Norggas, Ruoŧas ja Suomas ássiid sámenissoniid čállima ja girjjálašvuođa historjjá gárggideami. Seammas dat lea vuosttaš sámegillii čállon nákkosgirji. Dutkamusas leat mielde 40 Davviriikkain ássi sápmelaš nissončálli, geat leat juhkkojuvvon njeal­je sohkabulvii: máttaráhkuide, áhkuide, etniide ja nieiddaide.
Girji heive erenoamážit universitehtaid ja allaskuvllaid sáme­girjjálaš­vuođa oahppogirjin, muhto maiddái sámegiela ja servodat­suorggi oahpahussii. Dat lea vel buorre sidjiide, geat háliidit diehtit eambbo sámi nissoniid čállin girjjálašvuođas.
Vuokko Hirvonen nákkosgirji lea doavttirdási dutkamus sámi girjjá­laš­vuođas.

______________________________

Boken Sámeeatnama jienat (1999) er nå oversatt av Kaija ­Anttonen fra nordsamisk til engelsk Voices from Sápmi.

Samiske kvinners litteraturhistorie er nærmere hundre år. Den første skriften av en samisk kvinne, Elsa Laulas pamflett Inför lif eller död, ble publisert 1904. Skjønnlitteraturen derimot ble først synlig i begynnelsen av 1970-tallet.

Vuokko Hirvonens Sámeeatnama jienat er det første forsk­nings­arbeidet, som kartlegger fremveksten av samiske kvinners forfatterskap og litteratur historie i Norge, Sverige og Finland. Samtidig er det den første doktorsavhandling skrevet på samisk. Med i avhandlingen er 40 samiske kvinner bosatt i Norden som er inndelt i fire slektsledd: oldemors-, bestemors-, mors- og dattergenerasjonen.

Boken passer som lærebok i samisk litteratur på univer­sitet og høgskoler, samt i samisk språk og samfunns­fag. Den kan med fordel anvendes av den som vil vite mer om samiske kvinners forfatterskap.